Å starte en reise som gründer og fotograf er ikke for de som søker den enkle veien. Det er en sti fylt med høye topper og dype daler, hvor du vil møte på utfordringer som setter både dine ferdigheter og ditt mot på prøve. Men for meg, denne reisen begynte med noe så enkelt som en følelse. En følelse av at jeg måtte gjøre noe mer – noe større enn å bare jobbe fra 07:30 til 15:30. Jeg ønsket å skape noe som betydde noe. Men som de fleste reiser, startet denne med en gnagende usikkerhet.
Jeg jobbet som yrkesmilitær. Tryggheten i en stabil lønn og faste rutiner holdt meg fast, men det var noe som manglet. I bakhodet spøkte tankene om å bruke kameraet mitt til noe mer enn bare en hobby. Jeg hadde alltid hatt en lidenskap for fotografering, men det var aldri noe jeg hadde tenkt kunne bli en karriere. Tross alt, hvem tjener egentlig penger på å ta bilder? Det var i hvert fall det jeg hadde fortalt meg selv.
Første skritt ut i det ukjente - Fra drømmer til realitet
Det første steget mot å bli selvstendig startet ikke med en business-plan, men med et spørsmål fra min samboer som på den tiden studerte Folkehelse ved Høyskolen i Innlandet. De skulle gjennomføre et prosjekt sammen med DNT´s gruppe på Hamar (HHT), hvor de skulle besøke noen av hyttene og koiene langs Rondanestien, og de trengte noen til å dokumentere deres reiser. Jeg ble med på prosjektet som kameramann, filmet rubbel og bit, redigerte det på mobilen og leverte. Nå i ettertid kan jeg se tilbake til dette som et godt minne, ikke et prosjekt jeg er stolt av, men et prosjekt jeg lært mye av - og dette endte med at de (HHT) booket meg for å dokumentere alle deres hytter, koier og buer langs hele Rondanestien, i tillegg til at "jentegjengen" gikk ut av prosjektet med toppkarakter.
På mange måter er det jo deres og min samboers "skyld" at jeg i dag ikke jobber i Forsvaret. De var på mange måter det dyttet jeg trengte for å ta beslutningen om å forlate den trygge veien som yrkesmilitær og kaste meg ut i en verden av usikkerhet. Og det er her den virkelige utfordringen startet....
Utfordringene i startfasen
Det som fulgte, var ikke bare en jevn oppadgående kurve mot suksess. Som de fleste gründere opplever, var det mange dager der jeg tvilte på om jeg hadde gjort det rette valget. Kanskje det ville vært lettere å holde seg i den trygge jobben. Ingen advarer deg virkelig om hvor tøft det kan være å starte fra bunnen av – den økonomiske usikkerheten, den manglende strukturen, følelsen av å stå alene. Jeg gikk fra å ha faste arbeidsdager til å ha arbeidsdager som aldri tok slutt. Som småbarnsfar var det ekstra krevende å balansere tid mellom familie og arbeid. Jeg visste at hvis dette skulle fungere, måtte jeg ofre mye. Men det var verdt det.
Den største utfordringen i begynnelsen var å finne kunder som stolte på meg nok til å gi meg jobber. Det er én ting å ha lidenskap for fotografering, det er noe helt annet å overbevise noen om å betale deg for det. Jeg startet smått, med lokale oppdrag, fotografering for venner og familie, og etter hvert kom jungeltelegrafen i gang. Men det var hardt arbeid. Nettene ble lange, morgener tidlige, og jeg fant meg selv balanserende på en tynn line mellom å være til stede for familien og å bygge noe som kanskje, bare kanskje, kunne bli til en fremtid.
Leksjonene underveis
Hvis det er én ting denne reisen har lært meg, så er det at ingenting verdt å ha kommer lett. Hver eneste utfordring – fra å finne balansen mellom familieliv og jobb, til å møte økonomiske hindringer og prestasjonsangst – har gitt meg verdifulle leksjoner. Den første leksjonen var noe min pappa alltid ga som råd - gjennomføringsevne er nøkkelen. Jeg kunne ikke gi opp ved første motbakke. Jeg måtte stå på, selv på de dagene hvor ingenting så ut til å fungere. Jeg lærte at suksess ikke kommer over natten, men gjennom små skritt i riktig retning hver dag.
En annen viktig leksjon var at autentisitet alltid vinner. Jeg innså raskt at jeg ikke kunne være som alle andre fotografer der ute. Det jeg skapte, måtte være unikt og reflektere meg som person og historieforteller. Jeg sluttet å sammenligne meg med andre og fokuserte på hva jeg hadde å tilby. Dette gjorde det enklere å tiltrekke meg de riktige kundene – de som verdsatte min stil og min måte å jobbe på.
En siste lærdom som jeg også var fullstendig klar over fra min tid i Forsvaret - verdien av nettverk og samarbeid. Det er lett å føle seg som en ensom ulv når du jobber som freelancer, men det er kritisk å knytte bånd med andre kreative sjeler og gründere. Jeg begynte å samarbeide med andre, utveksle ideer, og sammen har vi løftet hverandre. Fellesskap betyr alt – det gir deg både støtte og inspirasjon når ting blir tøft.
Suksessene som gjør det verdt det
Etter mye hardt arbeid, tvil og gjennomføring, begynte suksessene sakte men sikkert å komme. Jeg ble tilbudt jobb hos Visit Øst-Norge i 2023 etter hard konkurranse. Plutselig var det ikke bare en drøm, men en realitet: jeg kunne leve av å gjøre det jeg elsker. Men selv med denne suksessen, er det viktig å huske at reisen aldri stopper. Jeg har fortsatt ambisjoner om å vokse, bygge opp et team av kreative mennesker og fortsette å utvikle min egen unike stemme innenfor fotografering og innholdsproduksjon.
Hva nå?
Min reise som gründer er langt fra over. Hver dag byr på nye utfordringer og muligheter, og jeg vet at det alltid vil være mer å lære, mer å oppnå, og flere historier å fortelle. Men nå står jeg her – som en småbarnsfar, en gründer, en fotograf og fast ansatt som innholdsprodusent. Og det jeg vil si til deg som sitter der og lurer på om du skal ta steget ut og forfølge din egen drøm, er dette: Ikke vent til du er klar – du vil aldri føle deg helt klar. Bare hopp.
Det blir tøft. Det blir utfordrende. Men ingenting slår følelsen av å vite at du bygger noe eget, noe ekte, noe som betyr noe. Og det er verdt alt kaoset, alle de søvnløse nettene og all tvilen. Dette er reisen, og jeg gleder meg til å se hvor den fører meg videre.
Comments